Uværet i romjulen har minnet oss om hvor sårbare vi er i Norge, både når det gjelder telefonsystemer, strøm og kommunikasjoner på vei og bane.

Forbudet mot kjøring gjennom Jernbanegaten i Mysen natt til lørdag og natt til søndag er trådt i kraft. Ikke uventet protesterer distriktets rånere. 1. juledag samlet de seg.

Å skaffe nok sykehjemsplasser er vanskelig i de fleste kommunene. I mange finnes det lange køer av eldre som bør og må få sykehjemsplass.

Ved årets kommunevalg i Marker fikk 16- og 17-åringene som ledd i et nasjonalt forsøk lov til å stemme ved kommunevalget. Hele 73,2 prosent av dem benyttet seg av muligheten.

Billig er det ikke. Prisene på leiligheter i sentrum i Askim og Mysen har skutt i været. Stadig flere og stadig yngre mennesker ønsker å ha et enkelt liv i byen.

Mye taler for at Marker kan få Indre Østfolds første vindkraftverk. Hvor stort det blir og når det blir realisert er usikkert.

Politiet er stadig på jakt etter vitner til hærverk og annen kriminalitet. I Mysen har man de siste ukene opplevd flere stygge tilfeller hvor politiet sliter med å oppklare sakene fordi man trenger vitner, men ingen slike melder seg.

Nå foreligger undersøkelsen som dokumenterer det mange har ant lenge; at de som dropper ut i videregående skole har store problemer med å holde seg i jobb senere i livet.

Det er litt skremmende å lese at det knapt forskes på rasisme og høyreekstreme miljøer i Norge (Aftenposten søndag). Forskningsmiljøene fordyper seg i og gransker innvandring, terrorisme etc. I andre land er rasisme og høyreekstreme satt under lupen. Hvorfor det ikke er slik i Norge, bør forskningsmiljøene kunne svare for. Har det ikke vært «interessant», har det vært for liten prestisje knyttet til slik forskning?

Etter 22. juli vet vi hvor viktig det er for politiet å holde et øye med de ytterliggående på høyresiden. Det er også viktig å forske på hva de egentlig bedriver. Inntil 22. juli var det nærmest opplest og vedtatt at en terrorist er en muslim. Slik er det ikke. Mer forskning på rasisme og høyreekstreme kan både skaffe oss kunnskap og rive ned en del myter.

Vi skulle ønske forskere også kunne se på forhold rundt rasisme og høyreekstremisme i Indre Østfold. Hvordan skal disse holdningene kunne bekjempes? Knapt noe sted i landet har kampen mot holdningene vært ført mer langsiktig og konsekvent enn i vårt distrikt. Vår påstand er at Mysen- og Askim-russens årlige arrangement Aldri mer krystallnatt bidrar til å minimalisere nynazisme og høyreekstremisme i Indre Østfold. Lokal ungdom får en «eksamen» i antirasisme og antinazisme hvert år under krystallnattmarkeringen med fakkeltog 9. november. At forskningsmiljøet ikke har vært opptatt av høyreekstremisme, er ille. Dette håper vi kan rette seg nå.

At Frp’s Ulf Meyer ikke stilte på Eidsbergs kommunestyres julemiddag kan ikke ha satt noen demper på julestemningen, men derimot fått frem smilet hos alle som var til stede.

Kortere skjenketider – mindre fyll og bråk. Det må være bra.

Kortere skjenketider ga mindre vold i Trondheim, slås det fast: Halvveis ut i desember ser det ut til at antall voldsanmeldelser har gått ned med rundt 35 % fra i fjor, meldte Dagbladets nettutgave 15. desember.

“Kort tid etter at kommunen påla skjenkestedene å stenge en time tidligere, så vi at den umotiverte volden inne på skjenkestedene og ute i gatene avtok,” sier seksjon for vakt og beredskap ved Sentrum politistasjon i Trondheim.

Søndagsåpne butikker er selvsagt kommet for å bli. I morgen er siste helg med søndagsåpent i år.

Det er typisk norsk å la andre løse problemene for oss. I alle fall kan dette stå som en sannhet for Signe Øye fra Hobøl og 16 andre fylkesledere i Arbeiderpartiet.

Å holde på tradisjoner, å utvikle tradisjoner og å innføre nye. Alt dette er viktige momenter i julefeiringen vår. Når skoler og barnehager nærmer seg juleferie, så foregår en form for julemarkering, slik det skal og bør gjøre.

Av og til er det flaut å være nordmann. Som når det største problemet vi har, er mangel på smør. Så ille at vi kanskje ikke får smør i alle sju slaga til jul! Den såkalte smørmangelen har gjort oss til latter ute i verden. I enkelte land går halvparten av de unge arbeidsledig, familier kastes fra gård og grunn, flyktninger lever under elendige vilkår og – verst av alt – millioner av barn kommer til å dø av sult og sykdommer.
Mens vi mangler smør! Samtidig kommer noen andre, men kanskje mindre «katastrofe»-meldinger. Som at det blir for lite ribbe eller pinnekjøtt til jul. Rykter som gjerne satt ut av dem som selger oss julematen. Men det får mange til å løpe til kjøttdisken for å handle, handle. I mellomtiden settes «krise»-tiltak i verk, Europa tråles etter smør, verden tråles etter julemat. Vi har det sannelig ille her i nord.
Når tilstanden i riket er så ille at smørhylla i kjøledisken er tom, så engasjerer politikere og andre forståsegpåere seg. Om vi kanskje ikke sulter i hjel, så er i alle fall den forferdelige smørkrisen et eksempel på at norsk landbrukspolitikk er feil. Kanskje kunne norsk landbrukspolitikk vært bedre, men å bruke smørmangelen i jakten på politisk gevinst, i et land som flyter over av alt og hvor de aller fleste har nok til å leve et bra liv; det er som å rope ulv! ulv! når det egentlig er et ekorn som løper over plenen. Det er ingen krise i Norge. Den som absolutt vil oppleve en krise, kan besøke et nesten hvilket som helst annet land i verden. Der kan begrepet «krise» få et innhold. Vi nordmenn befinner oss – bokstavelig talt – midt i smørøyet.

Hærverket og ødeleggelsestrangen i Mysen i helgen har sjokkert mange både i byen og ellers i Indre Østfold.

Klokken 21.00 torsdag kveld gikk strømmen i Hobøl etter at et uvær feide over bygda. På det meste var 1.200 abonnenter uten lys og varme. Verst rammet var Tomter, der den ene feilen avløste den andre. Først 19 timer senere, klokken 16.54 fredag ettermiddag, fikk de 600 siste abonnentene på Tomter strømmen tilbake.

Ja i denne trettitoårige kruttønna fra Jemen som lett kunne ha vært min datter – eller datterdatter. Ja hun er jeg rett og slett forelsket i.
En kvinne som ble bortgift før hun fylte 16, men som tross dette har klart å gi hele verden dårlig samvittighet overfor hvordan verdenssamfunnet nesten totalt har unnlatt å støtte opp om oposisjonen i Jemen.
Etter min mening gjør denne kvinnen ALT så forbasket ekte og rett. Hun kler seg islamsk, men nekter å skjule ansiktet siden hun mener dette ikke har forankring i islams hellige bok, Koranen.
Og allerede her viser hun en tøffhet som går utenpå folk flest, spesielt i ortodokse islamittiske land, som Jemen.

Tawakkul Karman utstråler varme og kjærlighet nesten uten grenser. Og det hun vil og har satt seg som mål å gjennomføre, er å bekjempe all korrupsjon og misstyre av det landet hun helt ubetinget elsker over alt på jorden, nemlig Jemen.

Som troende islamitt er det Tawakkul Karman oppfatning at alle store religioner i verden er på de godes side – og i mot vold. Hun utfordrer sine egne ved sterkt å motsette seg innføring av Sharialover eller annet lovverk som begrenser kvinners rettigheter. Men tross dette kler hun seg gjennomgående arabisk for best mulig å tekke flest mulige av de ortodokse muslimene det finnes så mange av i Jemen..

Du verden for viljestyrke og kvinnemakt det oser ut av denne spede lille og unge 32-åringen….

I denne uka har riksantikvar Jørn Holme besøkt Østfold. Han understreket i fylkestinget hvilket fantastisk forhistorie vi har. Østfold er fornminnefylke nummer én i Norge. Det er bra at riksantikvaren kommer hit og minner oss på dette. Det medfører forpliktelser – både av oss i Østfold og av Holme. Fornminner bevares ikke, og graves ikke frem, uten at noen bevilger penger. Penger til utgravinger kommer fra utbyggere, enten det gjelder store veiprosjekter eller en driftsbygning på en gård. Men ikke alt finansieres nærmest ved automatikk. Derfor er det bra at Holme har med seg penger når han kommer hit. For ganske nøyaktig ett år siden besøkte han Spydeberg prestegård og ble orientert om prosjekter og planer der. Torsdag hadde han med seg 120.000 kroner til å restaurere den 300 år gamle renessansehagen der. Nå vil han ha med seg fylkeskommunen for å spleise på restaureringen av hagen, et prosjekt til flere millioner kroner. Har fylket penger (og trolig også kommunen), så har han, lover Holme. Det drysser stadig inn midler til å restaurere her i Indre Østfold. Kulturminnefondet og Fylkeskonservatoren har bidratt til at også den gamle låven på Hobøls bygdetun på Vestre Bråte kan restaureres. Dette er Østfolds nest eldste trebygning og må selvsagt tas vare på. Vi må samtidig understreke at bevilgende myndigheter ikke deler ut penger i hytt og vær. Uten dyktige, lokale ildsjeler med stor historisk kunnskap som står på, hadde det blitt smått med midler. All honnør til disse ildsjelene!

Det skal være litt med grenser som med skrift i sand; de er der en stund, men så blir de borte, fordi forholdene endrer seg. Slik er det med kommunegrenser også. Kommunegrensene i Indre Østfold, som resten av landet, ble risset opp da hest og kjerre, og båt, var fremkomstmiddelet. Det som var naturlig i 1911, er ikke like naturlig i 2011.

Den som truer, har ingen argumenter. Det er en sannhet som fortsatt gjelder, spesielt etter at det de siste dager er kommet frem at politikere trues på livet på grunn av standpunkt de tar.